Manchester United

Akkurat nå sitter jeg og ser på gårsdagens United-kamp mot Middlesbrough. Jeg har helt ærlig heiet på dem siden før jeg skjønte vitsen med fotball. Pappa satt og så på en Champions League-kamp, og jeg spurte hvem han heiet på. Han svarte “de røde” og at de til og med hadde en nordmann som het Solskjær med på laget. Jeg husker jeg ble fascinert av at de hadde en nordmann, selv om jeg ikke helt skjønte greia med alle mennene som løp etter en ball. Siden da har jeg så smått fulgt med på noen kamper og faktisk syntes det har vært gøy.

Jeg har sett på Manchester United-kamper hver gang jeg har hatt ordentlig kjærlighetssorg, og det er ett eller annet ved dem som har gjort at jeg utrolig nok har fått gode minner fra en sånn periode. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig engasjert, noe som ikke skjer når jeg ser på andre lag spille.

Siden jeg først er i gang; Visste du at Gary Neville debuterte for Manchester United den dagen jeg ble født, altså den 16. september 1992?

The scientist

En ting er sikkert; Vero Moda/Jack & Jones skifter ikke ut cden sin annet enn til spesielle anledninger, sånn som jul, og siden julen er over er den gode gamle cden også tilbake. Omtrent hver eneste gang jeg går inn i den teite butikken hører jeg min ultimate grinesang over anlegget. Det var spesielt gøy den gangen jeg gikk inn der to ganger på en dag med tre timers mellomrom og kom inn til samme sangen, særlig siden jeg var nydumpet.

Skjebnen er imot meg. Jeg er overbevist, men jeg fortsetter å kjempe tilbake. Nesten hver gang jeg virkelig gleder meg til noe, er det ett eller annet som kommer i veien og utsetter eller avlyser det.

I natt drømte jeg at alle planetene kunne sees på himmelen samtidig, og de var godt synlig, faktisk større enn månen, noe som vil tilsi at de var mye nærmere jorda enn normalt. Dette førte til at jordas magnetfelt ble rotet til, og det eneste jeg bekymret meg om var at jeg ikke fikk svart på en melding fra en jeg hadde en avtale med. Noen ganger føler jeg meg litt for oppslukt av enkelte ting, ja.

Himitsu~

Bikkja mi presterte akkurat å klore meg på nesa så jeg begynte å blø neseblod. Flotte saker!

I dag har hele familien på mammas side vært samlet i vår årlige feiring av familiens overhode, nemlig min oldemor. Hun fylte 92 år tidligere i desember, og som vanlig spiste vi snitter, som jeg ikke liker, og konverserte med familiemedlemmene vi kun ser denne ene gangen i året. Jeg var usannsynlig trøtt og kjedet meg noe verre, og da jeg ikke trodde det kunne bli verre startet diktlesningen. For all del, det var koselig, men de vi kunne heller sett hverandre oftere og fått ting i mindre doser.

Ellers så er jeg lei av hemmeligheter.  Alt kunne vært så mye enklere, men det er det nå ikke og jeg overlever med god margin fordi det finnes så mye som er viktigere og som er mer å bekymre seg for. Nei, det er ikke meningen at du skal skjønne noe. Alt til sin tid.

Høne

I går natt oppdaget jeg et par sider ved meg selv. Jeg har oppdaget at jeg er lettere mørkredd. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg ble plutselig redd dajeg måtte ut av rommet mitt rundt klokka fire, innbilte meg lyder og sånt. Jeg har også funnet ut at jeg virkelig er jente, sånn virkelig virkelig. Tankene mine er helt syke, og jeg er overbevist om at hormonene mine har tatt over den uskyldige hjernen min. Ja, når jeg blir hodestups forelsket, blir jeg tilnærmet lik en gifteklar, verpesyk høne. Altså, ikke gøy.

Eh?

Jeg blir snart redd av alle de 10-11 årige guttene som legger meg til som venn på nettby.

Drømmer

Drømmene mine er noen rare saker. De har  faktisk en tendens til å skje eller si noe om meg som jeg kan komme på i etterkant av noe som har skjedd etter drømmen. Her om dagen, for eksempel, drømte jeg at det brant i huset mitt. Gjett hva som skjedde to dager etter? Joda, støvsugeren hadde tatt fyr og røyklagt hele huset. Det er vel tredje gangen i nyere tid, altså i løpet av de to siste månedene, at drømmene mine går i oppfyllelse sånn helt konkret. I natt drømte jeg blant annet at faren min ga meg en flaske med sprit, så dette kan jo bli spennende.

I går snakket jeg med en venn om at det hadde vært gøy å skrive manus om livet sitt, i alle fall hans. Hadde noen laget film om livet hans, hadde jeg helt klart sett den. Jeg kan ikke tenke meg noen jeg kjenner som har mer “filmliv” enn han, men uansett, det fikk meg til å tenke på mitt liv. Noen ganger lurer jeg på om jeg er “the bad girl”, og ikke helten, i historien om livet mitt. Tanken slo meg spesielt denne morgenen, når jeg så ting fra en helt annen synsvinkel. Kanskje det er jeg som er den som ødelegger? Vel vel, livet mitt som film kunne jo vært interessant. Jeg kan tenke meg mange fine filmøyeblikk faktisk, og en del drama. Jeg kan ikke legge skjul på at det utrolig nok skjer en del, selv om dagene for det meste er fylt med kjedsomhet. Det foregår mer på innsiden for å si det sånn.

Barnslig

Enkelte ganger når vi hinkehopper rundt i Stavern skulle man ikke tro at jeg var den eldste av søstrene Sandmæl på 5, 8 og 16 år.

Moulin Rouge

Gud, som jeg har savnet dager som i går! Egentlig så liker jeg ikke å vente, men dette er verdt det. Jeg gleder meg til tiden er klar, og man ikke trenger hemmeligheter. Et hakk i gleden er det jo selvfølgelig, for man vet aldri om man vil være istand til å oppleve det, særlig når ting er som de er. Jeg er også altfor lett å lese vet jeg. Moulin Rouge så jeg for første gang i går, noe som nesten var litt for trist, og jeg tror ikke det var helt den riktige filmen for humøret mitt.

Nå skal jeg hjelpe min kjære lillesøster med et puslespill, før jeg tenkte at jeg skulle lage litt julestemning med det elektriske pianoet mitt, for så å gyve løs på Before dawn i håp om at jeg en vakker dag skal klare den. Ønsk meg lykke til!

Ferie

Siden omtrent halve skoleåret har gått nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvordan det har vært, selv om det egentlig er meningen at jeg skal rydde for øyeblikket.

Da jeg startet på videregående, kjente jeg bare to personer som jeg skulle gå i klasse med. Etter hvert har jeg fått meg mange nye venner, både i klassen og ellers på skolen, samtidig som jeg ser mange gamle kjente rundt omkring. I begynnelsen var det mange som stirret på meg siden jeg tross alt hadde rosa, lilla og blått hår. Jeg hadde en liten episode en gang da jeg gikk gjennom gangen med en idrettsklasse på hver side av meg som ble helt stille da jeg gikk forbi og brøt ut i latter da jeg hadde gått forbi alle, og jeg skal innrømme at jeg lo godt av det selv. Det samme gjelder den gangen en eller annen ropte “emo” etter meg.

Dette er Dina med mine solbriller i fransktimen.

Fransk er gøy, iallfall siden folka er greie og morsomme, og læreren er såpass slakk at jeg bare har fått seksere så langt.

Det flotte økologispillet som vi aldri spilte.

Ja, man skal ikke klage på alle de fantastiske minnene Fiskaa lager. Spesielt da vi så på film, var hun uforglemmelig. Hun skvatt verre enn hele klassen til sammen, og for ikke å glemme forkjølelsen og en Thea som ikke hadde sovet den natta.

Dette er da Marius fra klassen min som har på seg noen stilige 3D-”briller” i geografitimen som Ellen syns var så artige.

Marius har en forkjærlighet for data, tvilsomme sjekkereplikker og de tørre vitsene til Vebjørn (for stein er jo tross alt TUNGT stoff). Han lagde kake til meg i dag, for han har snyltet på leksene mine helt siden han fant ut at jeg er naiv nok til å gi vekk leksene mine til hvem som helst uten å kreve noe tilbake.

Søtt! Godt smakte den også.

Kort oppsummert har videregående sett omtrent slik ut for meg så langt:

Noen ganger er de standard stikkordsarkene slitsomme.

Øyestikker?

Er det bare meg som syns denne er stor, ekkel og fascinerende?

Fant den død i Sandefjord på vei til André en gang i tiden.