So kiss me softly, it could be deadly

Det er rart å høre på albumet til A Kiss Could Be Deadly. Alle sangene jeg har hørt før untatt én var i andre versjoner. Jeg er så glad i de sangene. Sammen med Mae er de de banda jeg forbinder med sommer.  Jeg vet ikke om jeg liker de “nye” versjonene, men det er sikkert bare en vanesak.

Jeg tror jeg begynner å bli smått avhengig av blogging. Når jeg ikke er i skrivehumør, som igår, føles det litt som om noe mangler, som en bok som mangler en side.